SEIL
EVIGHETEN

Å delta i et symposium med navnet "Til-stede" krever at man er i ett med hele seg selv. Selv i reisande tilstand, fr land til land, kan tankene fly avgårde. Tankene seiler omhjernen som i et eget univers- ideer leiter seg fram og

Kristin Reynisdottir
Island

ber om å bli avklart.
Min 12- årige datter var med meg til Norge, og jeg önsket at vi sammen skulle gjöre et prosjekt. Vi fant et vakkert vann oppe på fjellet som påkalte iseen om små seilskuter. Rå bark ble omgjort til båter med seil. Siden ba jeg datteren min velge ord som hun skrev på seilduken. Ord som for henne er verdifulle, ord som seiler med vinden og som vinden bringer videre:

trofast
nöysom
omtenksom
positiv
vilje
realistisk
hjelpsom
forståelsefull
respekt
vennskap
kjaerlighet
modig
behov
til stede
( orden var skrivna både på Islänska och Norska men mitt tangentbord saknar Islänska bokstäver...)

I tillegg til dette verket, bestemte jeg meg for å gjöre et eget verk: Å lage en form uten noen ende.
Jeg satte et båtrep mellom to steiner som en gang for lenge siden hadde rullet ned akkurat her. Formen ble et åttetall- evigheten.

back