Britt Ragna Westhagen
Norge

TO STOLER

To fluktstoler, en gul og en oransje, uten trekk. De er laget av tre, naturens eget materiale, og påfört maling. Jeg ser dem som to små, nette skulpturer, to spinkle fargeklatter, i et enormt landskap, hvor mennesket er en forgjengelig variabel. Det kan feks, ikke oppholde seg der- på toppen av Litjfjellet i tre uker i strekk, ( så lenge som utstillingen varer) det må heim, spise og sove og arbeide.
Hvis en kunne sitte i stolerne ville en kunne se rett inn i Trollveggen, eller opp på Romsdalshorn. Men de kan ikke sittes i, de innbyr til en hvile de ikke kan gi.
Hva er så meningen med dette? Er dette KUNST? Hva ER kunst? Mine tanker om det er at kunst er et språk. Et uttrykk. En visuell lek.
Som behager eller provoserer. Eller til å undre seg over, eller til å le av. Helst det siste. Mitt bidrag har ingen dype, alvorlige hensikter. Det er rett og slett en öyenslyst, og en humoristisk kommentar til mye av det selvhöytidelige alvoret i kunsten generelt.

back