DEN HVITE STEINEN?

Ikke helt hvit, nei, steinen i ura bak fjellet over isvannet ved snöflekken blandt andre steiner er ikke hvit, men vanlig bergfarget, som fjellet er her.

Jeg skaffet et hvit elastisk stoff og rustfrie sikerhetsnåler for å kunne bandasjere steinen, omsvöpe den, og med lett hånd pakke in deler av steinblokka, som er seks ganger fire ganger tre meter i natuform. Hard stein mot myk og töyelig tekstil og harde presise sikkerhetsnåler.

Ideen om den lille og ikke helt tildekkende påkledning av stein i ur. Alt kan dekkes til noe, fysisk eller billedlig, alle objekter viser et nytt ytre når ny hud tres over den eksisterende, den lille tilföyelsen gir en rekke språklige bilder. Jeg tenker i ord som; sår, plaster, stram, fast, mjuk, kropp, duk, mat, snö, skjule, fargelös, lys, vått stoff, våt stein, mose, grönske på lyse knaer, sjukepleier, eddik, falske mandler, strammer det, ingen ser stein med bandasje når natta sig på, mörk snö, ski og spor, sikkerhetsnål og stikk i hud, mor, omsorg, sorg, syntetisk, miniralriket, her et stoff noe rundt en död stein å gjöre? död?

Selve monteringen av hvitt linklede gå håplöse og banale ideer, heldighvis. Den störste natur mot den totalt kulturrelaterte handling som bandasjeringen er, gir kanskje det sprang mellom fornuft og assosiasjon som kan vaere oksygen for nye bilder. Neste gång pakker jeg inn en mekanisk gjenstand i håp om å få se det uventede og naturlige der, og der, og der.....

Arne Nöst
Norge

back